“Runesdatter bekrefter med denne utgivelsen at hun hører hjemme i toppskiktet av norsk musikk. Samtidig som musikken puster norsk tradisjonsluft, er den moderne og unik. Stemmen hennes er varm, med en naturlig fredfullhet. Hun søker det enkle i musikken. Det minner meg om den iskalde jazzen til Jan Garbarek, uten å være en etterligning av hans stil. Når Runesdatter synger den ene salmen på albumet føler jeg angsten lure, og når hun følges av hardingfelen bringer hun de sør-norske dalene til liv!” FolkWorld, internasjonalt musikkmagasin.

Terningkast 5: “Sjelepleiende da folkemusikk ble jazz/Himmel og hav SÅ BRA: Hav, vind og en hekkende fugl var rammen rundt folkemusikkens inntog i jazzleiren. () Ute jager vinden gresset på kryss og tvers mellom steingardene. Bølgene bryter hvitt mot land, og gjennom de mørke skyene bryter det stråler av lys. Inne forteller Liv Runesdatter om menneskene hun møtte eller hørte om i arbeidet med å oppspore den gamle folkemusikken. Det var en sjelepleiende opplevelse. Av og til sto sangen alene, av og til ble den jaget av gårde av lyd som bølget, lekte, klagde eller to små turer hit og dit.” Geir Flatøe, Stavanger Aftenblad (Maijazz 2009)

“Vi hører en inderlig og personlig musikk, med en sjelden kreativ fantasi: Liv Runesdatter, merk deg navnet. En sikker stemme, omkranset av et kraftlag av medmusikere. Lyden på plata oppleves som klar og nær, og med en gang begynner jeg å legge merke til småting: knitring, luft uten klang gjennom saksofonene, litt flisete buestrøk.. Det er salig, det er muntert og drivende, og det er tungt og forfriskende på samme tid. Det er fantasifull kunst.
Liv Runesdatter og hennes medmusikere forfølger sine ulike ulike ideer og innfall, uten at jeg synes at musikken spriker av den grunn. Vi hører norsk folkemusikk, først og fremst fra Rogaland og Vestfold. Noen vil kanskje tro at sånn musikk er forutsigelig, men her er det virkelig umulig å spå hva som skjer rundt neste sving. Liv Runesdatter framfører tekstene med sin mørke stemme, og med en bitteliten, rask vibrato på de lengste tonene. Hun har en skolert bakgrunn, og det høres også i måten hun griper tak i og former tonene.
Det musikalske materialet er gjennomarbeida og godt arrangert, og samtidig med spennende improvisasjoner. Dessuten utfordrer cd-en folkemusikksjangern på en ny måte, både gjennom Runesdatters sangteknikk, og gjennom de fengende og utradisjonelle musikalske løsningene. Jo, jeg kommer til å følge med på musikken til Liv Runesdatter i framtida.” NRK P2 Kjetil Bjørgan

“En stille humanisme: Unge asylsøkere som venter, i stille isolasjon, i stille menneskelig verdighet (…) Effekten er sterk – visuelt, estetisk, politisk, emosjonelt. Et lydspor går gjennom hele rommet: en lydkomposisjon skapt av Liv Runesdatter. Den er suggestiv og bidrar til å forsterke den dempede, poetiske atmosfæren.” Stavanger Aftenblad, Trond Borgen oktober 2010. (Les mer om “Passasje”, samproduksjon med billedkunstner Eli Glader og Jon Garcia de Presno (filmredigering) under PROSJEKTER. Utstillt på Galleri Sølvberget ifm utstillingen “Asylum” 18. september-28. november).

“Det andre albumet i denne anmeldelsen er “Syng hjerte” av sangeren Liv Runesdatter. Det er hennes første soloutgivelse, men hun er langt fra ukjent i hjemlandet. Hun har medvirket i en lang lekke produksjoner og arbeidet hennes er prisbelønt flere ganger. Hun har studert og synger kammermusikk og tidlig musikk og har samarbeidet med anerkjente nasjonale og internasjonale utøvere innen flere sjangre. Runesdatter bekrefter med utgivelsen at hun hører hjemme i toppskiktet av norsk musikk. Samtidig som musikken puster norsk tradisjon, er den moderne og unik. Stemmen hennes er varm, med en naturlig fredfullhet. Hun søker det enkle i musikken. Det minner meg om den iskalde jazzen til Jan Garbarek, uten å være en etterligning av hans stil. Når Runesdatter synger den ene salmen føler jeg angsten lure, og når hun følges av hardingfelen bringer hun de sør-norske dalene til liv!” FolkWorld november 2009, internasjonalt musikkmagasin.

“Syng hjerte, av Liv Runesdatter, er en resultatet av flere års studier i obskure sanger fra en liten pietistisk, øst-norsk lekmannsbevegelse fra midten av 1800-tallet. Livs gripende vakre og hymne-lignende stemme tar pusten fra de fleste. Musikken heller mot det avantgardistiske og til tider atonale. Instrumenteringen består av hardingfele, akkordion, saksofon, kontrabass, melodika og baglma, men sjelden flere en ett eller to instrument av gangen. De fleste av arrangementene er sparsommelige/minamalistiske, og bidrar til å understreker og fremhever den særegne instrumenteringen.

Syng hjerte åpner med den delikate “Nu hviler mark og enge”, med Livs stemme over varsom fele-pizzicato. Derfra beveger det seg inn i mer globale og eventyrlige territorier. “Hos Gud er idel glede” minner om sigøynermusikk, med sin grove feleklang og tonespråk. “Skal vi ustridig hist” er igjen ekstremt eksperimentell. Albumet avslutter med det meditative, sublime vokalsporet “Nu solen går ned”. Beste spor: “Syng hjerte, syng en aftensang”, med fortreffelig felespill av Tuva Bolstsd, og “So, ro snubberusken min”, der Liv akkompagneres varsomt av baglama.

Syng hjerte er både beundringsverdig sjelepleiende, skurrende eksotisk og vel verdt å lytte til.” UK, Lori Gordon

Det nederlandske folkemusikkmagasinet folkforum.nl har plukket ut “Syng hjerte” som en av de flotteste utgivelsene i 2009. I anmeldelsen av plata i oktober 2009 skrev Folkforum:
“Blant skandinaviske utgivelser har jeg plukket ut Liv Runesdatter med spennende og lavmælt musikk i utgivelsen” Syng Hjerte: Særegent, spennende og neddempet lyder “Syng Hjerte”, albumet med den norske sangeren / komponisten Liv Runesdatter. For en stemme! Hun er en sann formidler av norsk tradisjon. Men det er også “improvisert musikk i sitt hjerte”. Solodebuten gir hardingfela og trekkspillet en sterk plass, men rommer også to saksofoner spilt av biggies fra norsk jazz og improvisert musikk: Rolf-Erik Nystrøm og Trygve Seim. Men istedenfor en oppvisning i teknisk “showoff” stør platen om seg med drømmende musikalske kjærtegn. Hør for eksempel det tradisjonelle lyriske spillet i visa “Jeg har en venn”. (Hør sporet på nettstedet til Womex, spor 2).”

Enda lenger nord har den norske sangerinnen Liv Runesdatter på sin første solocd beskjeftiget seg utførlig med øst-norske folketoner. Ved talløse kopper kaffe og samtaler på gamlehjem samlet hun pietistiske salmer fra 1800-tallet, og sammen med arkivopptak danner de prosjektet “Syng hjerte”. Med beskjeden/spartansk instrumentering, der den klare, varme stemmen ofte bare ledsages av et akkordion, en hardangerfele eller en saksofon stråler opptakene av en konsentrert stemning og nesten meditativ ro. Jazzthetik-Magazine Tyskland, Guido Diesing

Noch weiter nördlich hat sich die norwegishce Sängerin Liv Runesdatter für ihre erste Solo-CD ausfürlich mit den Volksliedem Ostnorwegens beschäftig. Bei zahllosen Tassen Kaffee sammelte sie in langen Gesprächen mit Sängerinnen und Sängem in Altenheimen pietistische Psalmen und Hymnen des 19. Jahrhunderts fand zusätzliche Lieder in Archiven und fügte daraus das Programm “Syng Hjerte – Sing, My heart” zusammen. Mit ihrer kargen Intrumentierung, bei der die klare und warme Stimme oft nur von einem Akkoreon, einer Hardangerfiedel oder einem saxofon begleitet wird, strahlt die Aufnahme eine konzentrierte Stimmung und fast meditative Ruhe aus. Jazzthetik-Magazine, Deutchland. Guido Diesing.

“Sangene er innpakket i utradisjonelle, tidvis lett drømmende, tidvis rytmisk utfordrende instrumentarrangementer. Med “Syng hjerte” er det et hefte med tekster og en vakker liten innledning. Man må bekjenne at Runesdatter og musikerne har gjort en svært god jobb med arrangementene. Instrumentene bidrar tidvis med et rytmisk utfordrende akkompagnement som tilsynelatende vandrer helt selvstendig og bryter med Runesdatters melodi. Tidvis lager musikerne et stemningsskapende lydteppe vokalen synger oppå. Det er blant annet det som gjør platen til noe jeg biter meg merke i. Runesdatter synger vakkert. Tekstene er fine. Melodiene likeså. Når de får tilført det lille ekstra av et litt utflytende og drømmende improvisasjonsaktig arrangement, blir det noe man legger merke til. Samspillene mellom akkordion og hardingfele har gjort et spesielt inntrykk på undertegnede. På sangen So, ro subberuskenmin synger Liv Runesdatter til akkompagnementa av Vidar Skrede på baglama – det er nesten litt verdensmusikk. Så langt er Solrænning sæle mitt definitive favorittspor, her arbeider akkordionet som et trøorgel og Bolstads lyriske hardingfelespille danner bakgrunnen for den vakre melodien og teksten. Utsøkt gjort!” Norsk Viseforum, Per Jakob Skaanes

Terningkast 5: “Sammen skaper de et drømmende lydbilde, et glimt fra en verden der man hadde god tid til å dvele ved livet, Gud og evigheten. Midt i det hele ligger hun inn ett og annet drypp som forstyrrer roen – nesten borte før du oppfatter det, men med på å holde oppmerksomheten fangen. Dermed setter hun også sitt eget avtrykk på sangene, som i god, gammel spillemannstradisjon. Beste spor: “Nu hviler mark og enge”, “Jeg har en venn”, “Solrenning Sæle”, “Op all den ting”. Stavanger Aftenblad, Geir Flatøe

“Gamle åndelige viser, med et tonespråk som bærer himmellengsel gjennom generasjoner av levd liv, er gaven Liv Runesdatter bærer videre på denne utgivelsen. Sammen med blant annet saxofonistene Trygve Seim og Rolf Erik Nystrøm, akkordeonisten Alfred Janson og Tuva T. Bolstad på hardingfeler skaper hun et ungt, vakkert og estetisert uttrykk. Liv Runesdatter er en kunstner som skaper noe nytt av gammelt materiale, og har her laget en plate som er tiltalende og gir mye rom.” Spelemannsbladet, Carl Petter Opsahl

“Den norske sangerinnen Liv Runesdatter åpenbarer noe for våre ører svært særegent. Et album på sitt morsmål. Så låter de 12 sangene også herlig mystisk, fordreid, eventyrlig og tilbakeholdt/dempet. Det er dermed ingen lett tilgjengelig utgivelse. Da hjelper bookleten med de engelske overettelsene, der man får bli kjent med den stilistiske, puritistiske norske folkloren. Runesdatters stemme er klar som en norsk fjellbekk, med middelaldersk intonasjon. Det er et prosjekt som fortjener oppmerksomhet. ” Soultrain, Michael Aren, Tyskland.

Terningkast 5: “Nydelige folkesalmer. Hun synger helt nydelig, og omgir seg med spartansk musikk. Noen av sangene er ettertenksomme, annet er mer sprelsk og lekent. Dette er folk som vet hva de driver med.” Østlendingen og Halden Blad

“Mild som vårsola, varm som aprilnatta: I går kveld leverte Liv Runesdatter og hennes ensemble en syntese av gamle og nye klanger i Kampen Kirke. Programmet var lekkert satt sammen. Mellom sju folketoner med hovedsakelig religiøst innhold smøg det seg instrumentelle pustepauser. Tuva Thomassens hardingfelespill er på samme tid gammelt og nytt i strøkene. – Et poeng for oss er å få fram inderligheten i de pietistiske salmene, uttalte Runesdatter i forkant av turneen. I går skapte ensemblet en meditativ, fredfylt time idet sola gikk ned over Kampen Kirke.” Stavanger Aftenblad

“Med konserten “Syng hjerte” sang Liv Runesdatter seg rett inn i hjertet til publikum: Det ble vakkert på Eidsfoss hovedgård da Liv Runesdatter med musikere fremførte norsk folkemusikk onsdag kveld. Sammen ledet de publikum gjennom en stemningsfull og intim konsert med folketoner fra Vestfold og Rogaland. Jarsberg Avis

“Det ble svært stemningsfullt  da Liv Runesdatter og hennes ensemble presenterte vakre folketoner fra Vestfold og Rogaland i Larvik Kirke søndag.  Liv Runesdatter har turnert landet rundt med sin flotte konsert. Med seg hadde hun Stian Carstensen på akkordion, Gunhild Seim på trompet og Vidar Skrede på hardingfele. Sammen dannet de et musikalsk lydbilde som fortonet seg harmonisk, klangfullt og deilig annerledes. Liv Runesdatter presenterte ikke bare en konsert men også en historie. Hver sang hadde sin egen fortelling og er hentet inn og bearbeidet av Runesdatter gjennom flere år.

Leken, nær og varm. Dette er moderne folketoner i ny og vågal innpakning. En særegen, stilsikker opplevelse. Vakker, fryktløs vokal ispedd variert og spenstig akkompagnement gjorde Sang til himmelen til en flott konsert. “Østlandsposten

“Her skulle Åge Hareide vært! Eller sportsjournalistene. Samtidskunstselskapet CARMA kastet et skeivt lys på idrett, da de i helga bød på performance og danseforestilling. Latteren løsnet fort da 40 tilskuere på trebenker i en av ølhallene grep parodien lørdag kveld. Hvor seriøst to herrer i fotballdrakt og en i forskerfrakk enn uttalte seg her, ble vi utsatt for en sprø lek med forskning omkring idrettsprestasjoner.” Råmaterialet fra Inger-Reidun Olsens  koreografi var hentet fra idrettene diskos, bryting og tennis. Olsen og hennes to meddansere gjenskapte bevegelser fra idrettsutøvere på stilisert vis.

Fascinerende var også musikken laget av Liv Runesdatter og Jan Martin Smørdal. Sammen med Mats Monstad på trommer skapte de et lydunivers med klang av knirkete hengsler, slurpelyder, klagende toneganger og rullende slag.” Stavanger Aftenblad

“Storslagen samtidsdans: DancePro leverte en sprakende og eksotisk dansepakke for fullsatt sal på Tou Scene i går kveld. Fra det myke sensuelle, til det kraftige og hardtslående stakkato: forestillingens koreografiske bredde omfavnet en fargepalett av ulike og ikke minst nyskapende bevegelser. Det meste av musikken var spesialkomponert, og kledde dansen meget godt. Deilig elektronika med tøffe lydklipp strømmet ut av høyttalerne, mens trekkspill, trompet og trommer ble fremført ved siden av scenen. I tillegg imponerte Liv Runesdatter med klokkeklar stemmeprakt i folkloresjangeren. Variasjonen i bevegelsesspråket, bruken av videoinstallasjoner samt det spennende lydbildet skapte en intim og levende atmosfære, som gav forestillingen særpreg. Og publikum likte tydeligvis det de så. Ivrige håndflater møttes i en entusiastisk applaus, som økte for hvert av innslagene, og endte som en stående hyllest. For et fantastisk publikum, kommenterte Liv Runesdatter, musikalsk ansvarlig, etter andre kveld med full sal.” Stavanger Aftenblad