Fugler

Her kan dere se noen øyeblikk fra høstens «Fugler», – en sanselig og fantasifull forestilling inspirert av fuglelivet rundt oss. Samarbeid med Song Circus og fortellerkunstner Marianne Stenerud.

I år gjester vi blant annet Oslo Fortellerfestival og Fossekleiva Kultursenter. I samarbeid med Stavanger DKS, gjennomfører jeg i vår et 6 ukers tverrfaglig kunstprosjekt med temaet fugler, i samarbeid med ansatte og elever på Storhaug Skole, dansekunstner og phd-student Maria Flønes, billedkunstner Tove Kommedal, Song Circus m.fl.

Stavanger Aftenblad besøkte Ogna Scene under Fuglefestivalen vår

https://www.aftenbladet.no/kultur/i/Ad5zer/kulturperlen-pa-ogna

Meditasjonskonserter

Tradisjonen tro har Song Circus gjennomført stillfarne improvisasjonskonserter på institusjoner innen rusomsorg og psykiatri. Hver konsert er ulik.  Jeg kan bli fullstendig oppslukt i kunstneriske prosjekter og flott musikk, men møtene dette prosjektet gir, på et menneskelig plan, er unikt. En opplevelse av å være i berøring med noe som er langt større enn både musikken og oss sjøl.

Her deler jeg noen øyeblikk:

Han var ikke helt tilstede der han satt. Øynene glippet, mens han gynget stille til musikken. Vi er kommet til siste sang og han glemmer seg et øyeblikk: «Eia var vi der! Eia var vi der» mumler han lavmælt, før han våkner til, litt usikker og flau. Blikkene og smilene som møter ham viser at han er blant venner som vil ham vel. Som unner han opplevelsen.

_______________

Kom til meg hver morgen, så lover jeg å kutte ut valium, sa han, med et smil.

_____________

Han nesten sirkler seg inn til stolen i rommet. Kroppen og hodet arbeider på høygir, samtidig som han prøver å tilpasse seg. Når han sitter rister foten og låret hvileløst, og jeg tenker at det må være slitsomt. Vi setter i gang musikken og minuttene går. Noen lukker øynene, noen ser på hverandre, en griper tak i hånden til behandleren. Litt uti konserten legger jeg merke til foten og låret, som hviler. Uroen er borte, hvertfall for en stund.

_________________

Takk for at dere er her, og for at vi  får oppleve dette sammen. Det er så stille her, alt går så sakte, kontrollert, jeg er så mye aleine, men inni meg er det uro og støy hele tiden. Jeg trengte dette. Jeg er helt rolig nå, jeg. Det kjennes godt.

____________________________

Det er et vakkert rom. Jeg tenker at de er heldige, de som er her, og som har tilgang på dette rommet. Institusjonspresten har en god relasjon til mennene, og de er trygge på hverandre. Det er annerledes her. Og fordi dette er et så godt sted å være, blir denne konserten helt spesiell. Det hviler er rolig konsentrasjon i rommet. Det er som om vi er en kropp, en pust. Musikken utvikler seg, vi sangere tør å ta sjanser, det blir en av de virkelig gode musikalske framføringene, og når den er ferdig sitter vi igjen med opplevelsen av å få være med på noe helt spesielt. Og takknemlighet. Etterpå blir vi invitert til å bli med i et forskningsprosjekt. De ønsker et samarbeid med oss over tid. 

____________________________

“Han nesten sirkler seg inn til stolen i rommet. Kroppen og hodet arbeider på høygir, samtidig som han prøver å tilpasse seg. Foten og låret rister hvileløst. Musikken begynner, minuttene går. Noen lukker øynene, noen ser på hverandre, en griper tak i en hånd. Litt uti konserten har foten stilnet. Uroen er borte, hvertfall for en stund.”

Ungt blikk på samtidsmusikk

Etter et kurs i musikkritikk ved besøkte elever fra Langhaugen VGS konserten med Song Circus og Britt Pernille Frøholm på USF Verftet i Bergen 4. november. I etterkant skrev de anmeldelser fra konserten, som var en del av årets nyMusikk-turné.

Kurset er utviklet av kritikerne Ida Habbestad og Hild Borchgrevink, som har lang erfaring som anmeldere i Aftenposten og Dagsavisen, og redaktører i hhv Ballade og Scenekunst.

http://nymusikk.no/no/artikler/unge-anmelder-song-circus?fbclid=IwAR02NovLYbDKK_3zfNJWJJyQK5aIqxYO_dYowyPUyBcGny9jsH7_J_kOBZs

“Når songarane byrjar å synge blir dei møtt med store auge frå publikum. Dette er ulikt alt anna eg har høyrd. Lydane dei lagar er imponerande og kan gi mange ulike assosiasjonar: ein skog med fuglar, kanskje gauk, fresande vatn, som i eit strykejarn, hundar, gråting og steinar som hoppar bortetter vatnet. 

Kontrastar gjer stemninga spanande, og ein finn dei både mellom dei ulike partia i musikken og mellom stemmene. Til dømes i volum, når det er glatt mot ruglete eller sprettande mot glidande. Kontrastane i verka utfyller kvarandre, og sjølv om det er mykje repetisjon og imitering, blir det ikkje keisamt å høyre på, fordi strukturen er så varierande.”

Tiril Totland, 2 mm, Langhaugen videregående skole

Vokalensemblet Song Circusog felespiller Britt Pernille Frøholm presenterer en innholdsrik konsert, inspirert av feleslåtten Graatarslagjet. Gjennom melankolsk felespill og imponerende vokale framførelser, gir besetningen en konsert som gir deg frysninger – men ikke nødvendigvis på den gode måten.

Det hele starter med improvisasjon på fele, hvor Frøholm geleider oss inn på den spesielle turen gjennom ulike lyder vi er i ferd med å oppleve. Man kan se for seg snøfnuggene flyte i luften når Frøholm spiller isende kaldt. Selv om tonene kan virke ubehagelig, opplever jeg også noe lekende og melankolsk, som setter stemningen for resten av konserten. 

Videre fremfører Song Circus ulike komposisjoner som er basert på feleslåtten i Fuglestad-brødrenes utgave. Vokalensemblet imponerer med de utroligste lyder. Vi får høre alt fra animalsk pusting og hvesing, til gråt og hosting. Likevel er musikken melodiøs, men i en eksperimentell og uvanlig form. Framførelsen viser at verket er laget for svært dyktige musikere, noe jeg synes Song Circus er. Det er nok en fordel å være en publikummer med tolerant og mottakelig øre, for denne formen for musikk er kanskje ikke noe for alle og enhver. 

Det trekkes etter hvert flere instrumenter inn i konserten, og nye verk presenteres. Et lite portabelt orgel, også kalt shruti-boks, er med på å skape en mer behagelig stemning, som forsterker stemningen i feleslåttens fortelling. Frøholms felespilling er kanskje den viktigste stemningspåvirkeren, da den fungerer som en egen, gråtende stemme. Instrumentene og musikernes stemmer glir inn i hverandre, i en hårfin balanse mellom det tragiske og det vakre. Det er samklangen av orgelet, felen og stemmene som utgjør konsertens høydepunkt.”

Ingeborg Nygaard, 2mm Langhaugen Videregående Skole