Song Circus hadde en spesielt fin opplevelse i møte med folkene på Funkishuset. I første nummer av Asfalt 2015 beskriver journalist Marius Harlem sin opplevelse av det som skjedde den dagen:
GATEMAGASINET ASFALT 1. nummer 2015:
«Så høres en lang lav tone fra gangen. Så en til. Den langsomme flerstemte sangen sniker seg inn i stua der den besvares med lavmælt prat. Noen henter en vaffel. En annen mann åpner avisa. ”Hva skal du gjøre i helgen?”
Han prøver å ta rommet tilbake fra musikken med litt hverdagsprat i vanlig stemmeleie. Ingen hysjer, men svarene er lavmælte. Stemmene i gangen insisterer på å ikke bli redusert til taffelmusikk. To nye gjester kommer. De finner veien mellom de fire sangerne i gangen og ut til terrassen for å røyke. Når første del av sangen avsluttes sitter bare Jack, Tor og personalet igjen. De klapper lavt.
Tor forteller at han hører mest på Bob Dylan og Rolling Stones.
– Og jeg har vært på Roskilde, men det var ikke mest for musikken for å si det sånn. Men dette var fint.
– Jeg ble helt rolig av dette, jeg. Det var jo nesten som meditasjon, sier Jack og snur seg mot ensemblet og smiler. Kom og syng for meg klokka ni hver morgen så kan jeg kutte ut valium.
Så går ensemblet er i gang igjen. Flere kommer tilbake fra terrassen. Nå nikker de anerkjennende mens de forsyner seg med vafler. Han som sitter ved PC-en har googlet Song Circus og peker ivrig mot skjermen. Sangerne takkes med større applaus.Etter noen minutters mingling i lokalet skal ensemblet takke for seg, men blir bedt om en ekstranummer.
Denne gangen er det helt stille. Nye som kommer inn blir hysjet på og bedt om å sette seg. En mann får tårer i øyekroken. Ei dame finner en hånd å holde. Applaus som kommer altfor tidlig besvares med et vennlig smil fra artistene.
I løpet at tre korte opptredener har noe skjedd med de fleste på Funkishuset. Rusavhengige som for en time siden var utenfor komfortsonen har fått god kontakt med ensemblet som også var usikre på hele situasjonen for litt siden. I løpet av tre korte akter har rusavhengige på Funkishuset funnet tonen med sangerne i Song Circus.»
Ultima, Rikskonsertene og DKS inngikk kompaniskap og inviterte 9000 barn til samtidsmusikk-festivalen RiksUltima på Vibrandsøy. Heia!
Selv opptrådte jeg solo med megafon og i duo med den nederlandske vokalkunstneren Jaap Blonk.
Just outside of Haugesund, a small town on the west coast of Norway, is Vibrandsøy: http://en.wikipedia.org/wiki/Vibrandsøy.
During the first week of June Ultima (http://ultima.no), Concerts of Norway (https://www.rikskonsertene.no/english/english_rk/) and DKS invited 10 000 children to a contemporary music festival for kids – RiksUltima. I did six solo performances with megaphone and a duo performance together with the Dutch vocalist and sound poet, Jaap Blonk. What a wonderful location and what a nice festival concept!
Den tredje Sound of a Cage triennalen er under utvikling. Sound of a Cage 2016 vil ha fokus på «sound poetry» og arrangeres på Tou Scene. Kurator er Liv Runesdatter.
Sound of a Cage 2016 arrangeres av CARMA Contemporary Art, Music & Dance i samarbeid med et tverrfaglige, profesjonelt kunstfelt representert ved blant annet Tou Scene, Stavanger Kunstmuseum (MUST), Ny Musikk, Rogaland Kunstsenter og Musikernes Fellesorganisasjon i Rogaland. Seminaret tar utgangspunkt i arven etter John Cage og hans samtidige, og kombinerer visning av kunst, musikk, dans og performance med workshops, foredrag og fagsamtaler.
Song Circus spiller inn Ruben Sverre Gjertsens “Landscape with Figures” og Ole-Henrik Moe’s “Persefone” i 9.1 Auro-3D. Utgis i Pure Audio Blu-Ray av 2L.
We are happy to announce that «And yet they sing» is being recorded and that it will be released on cd and by digital distribution during winter 2015/2016:
The piece was originally commissioned by ICORN and a part of Kapittel, Stavanger International Festival of Literature and Freedom of Speech and the first première was in September 2013. Music by Liv Runesdatter and poems by Mansur Rajih (Jemen/NO).
Liv Runesdatter (vocals, NO), Mansur Rajih (resitation, Jemen /NO), Abdulrahman Surizehi (benju, Iran/Balouchistan/NO), Rolf-Erik Nystrøm (saxophone, NO), Ilmari Hopkins (cello, FIN/NO), Tor Yttredal (saxophone, NO), Violin (TBA), Henning Rød Haugland (piano / percussion, NO), Snorre Bjerck (percussion, NO), Magnus Rød Haugland and Roar Skjelbred (double bass, NO)
This is the world
More beautiful than we want to know
and more delicate
More fragile than we can abide
The third triennial Sound of a Cage is under construction.
Sound of a Cage 2016 will have a main focus on sound poetry. The art conference is curated by Liv Runesdatter and located on Tou Scene in Stavanger. Among the other collaborators are Stavanger Art Museum, Rogaland Art Centre and NyMusikk.
«Dette er verda» spilles inn på plate. Utgivelsen kommer i løpet av vinteren 2015/2016:
Konsertverket ble opprinnelig bestilt av ICORN og urframført under Kapittelfestivalen høsten 2013. Musikk av Liv Runesdatter og dikt av Mansur Rajih.
Liv Runesdatter (vokal, NO), Mansur Rajih (resitasjon, Jemen /NO), Abdulrahman Surizehi (benju, Iran/Balouchistan/NO), Rolf-Erik Nystrøm (saksofon, NO), Ilmari Hopkins (cello, FIN/NO), Tor Yttredal (saksofon, NO), Henning Rød Haugland (piano / perkusjon, NO), Snorre Bjerck (perkusjon, NO), Magnus Rød Haugland og Roar Skjelbred (kontrabass, NO)
Mansur Rajih er fotografert av Signe Christine Urdal (bilde nr 1)
Song Circus recording Ruben Sverre Gjertsen’s “Landscape with Figures” and Ole-Henrik Moe’s “Persefone” in 9.1 Auro-3D to be released on Pure Audio Blu-Ray by 2L.
I made this music film back in 2009, and I still love Martin Hawkes photographing. Martin and Frank Shortt rented a caravan and visited some of the most beautiful spots in Rogaland. «So, ro snubberusken min» is based on three traditional lullabies from home (Vestfold, Norway, after Ola Gabriel Yndestad).
Cinematography: Martin Hawkes
Voice: Liv Runesdatter
Baglama: Vidar Skrede
Edit: Jon Garcia De Presno
Concept & Direction: Liv Runesdatter & Martin Hawkes
Produced by Saft Film. Supported by Filmkraft Rogaland.
Song Circus is developing «UPSWEEP-WHISTLE-BLOOP» in collaboration with vocalist and composer Stine Janvin Motland (NO (www.stinejanvinmotland.com) and visual artist Jasmijn Visser (NL).
During the cold war, the United States Navy set up sound surveillannce system SOSUS, in order to detect the presence of Soviet Submarines in the Pacific Ocean. SOSUS used the SOFAR channel, a horizontal layer of water at which depth the speed of sound is at its minimum. After the cold war the hydrophones remained and were taken over by the National Oceanic and Atmospheric Administration, NOAA. During the past decades the NOAA picked up many sounds with an unidentified source. These sounds, such Upsweep, Whistle and Bloop might originate from natural phenomena, such as icebergs, earthquakes or whale movements, but could also stem from other manmade vessels, such as submarines.
Using the ambiguous nature of the sounds, Visser and Motland creates a visual and auditive ecosystem. Vissers monumental drawing functions as a vessel on it’s own. In it, the balance between the machinelike, structural intervals and the organic movements are always at play; sometimes merging, collaborating, only to then to destruct again.