I 2004 siden kom Liv Runesdatter over en liten bunke kassettopptak. De inneholdt bortglemte sanger fra en liten pietisktisk lekmannsbevegelse i Høyjord, Vestfold, og ble starten på et lidenskapelig kjærlighetsforhold. Siden har hun jobbet med prosjektet Syng Hjerte, og gravd seg dypere og dypere ned i tradisjonsmusikken fra Vestfold og Rogaland. Hun har studert tradisjonen og historiene, latt seg inspirere av knitringen fra spolebånd og slurpet litervis med kaffe på eldresenteret. Syng Hjerte presenterer et frodig materiale: tekstrikt og breddfullt av patos og poesi. Sangene er på mange måter det norske svaret på negro spirituals: arbeidssanger, oftest med åndelig innhold, sanger som har tatt del i alle faser av menneskelivet, tidvis som nødvendige styrkedråper når hverdagen butter imot, og andre ganger som uttrykk for ren glede.
I 2008/2009 kom plateutgivelsen «Syng hjerte» ut på Grappa. Utgivelsen høstet strålende anmeldelser fra en samlet europeisk presse. «Syng hjerte» har turnert en rekke land over hele Europa og i Kaukasus, og antall konserter har nettopp rundet 300. Siden har prosjektet fått mange avleggere, og mange dyktige musikere har bidratt til utallige konserte. Siden 2009 har Runesdatter også utviklet et helakustisk solo-prosjekt, med et eventyrlig oppsett av mikroinstrumenter, cylofoner, spilledåser, leketøy og et finstemt orkester av vinglass.
