“An historical sensibility was imparted with a bracing version of Christian Wolff’s modular chamber orchestra gem Burdocks (1970-71) presented in the foyer of the magnificent Stavanger Concert Hall, with five discrete ensembles – comprised of seasoned performers and local classical and jazz students, scattered around multiple levels – interpreting his graphic score. The piece was the composer’s response to the idea of Cardew’s Scratch Orchestra (which Wolff at the time had yet to actually hear), in the way it relied on a community of musicians built on different degrees of technique and background, neither of which were of any particular import.” – Peter Margsak, National Sawdust, review Only Connect

“What you will actually hear here subtly takes sound beyond the confines and preconceived notions of what you’ve ever experienced before.The best way of describing “Landscape” is an aural dreamworld that sometimes mixes natural ambient with snippets of other-worldly elements, and also whispers. Vocally, the composition ranges from onomatpoetic utterings to seductive, siren-like glissandoes.” “I readily admit that most of my interest in avant-garde modern music stemmed from an earlier time when I was ever so curious about music that did not conform to convention and transcended traditional form. ‘Anatomy of Sound’ however has rekindled a spark for this kind of thing, being some of the best “new music” I’ve heard in a long, long while.” 5 av 5 stjerner i http://www.chaindlk.com

“One of the most beautiful works I heard took place at Kulturkirken Jakob in an afternoon concert given by the outstanding vocal quartet Song Circus (who had been so impressive at this year’s Only Connect festival).”

«It’s a work that grabs me and touches me on various levels and in different ways. It has a distinctive musical expression, a clear concept, and, not least, a clear message. It is a work with strong connections, both to history and to the present. (…) The fundamental approach in this piece is to juxtapose the Lamentations from the Old Testament, which are poetic texts depicting the suffering of a war-torn Israeli people, with Israel’s role today as a long-standing occupying power, and the brutal conduct of the Israeli army toward the Palestinian population. (…)

It’s not very intense or extreme, and there aren’t many of the vocal special effects often heard in contemporary music written for voices. It’s kept within this simple expression, and it leaves an impression. The simplicity and the unique sound that emerges from this ensemble is both moving and fascinating. (…)

There is, of course, an entirely different context here, which the composer could not have foreseen when he completed his work before this date. But I believe the conditions for the massive warfare we now see from Israel are rooted in a dehumanization of the civilian population affected, a dehumanization that is clearly expressed in these testimonies from Israeli soldiers. It is terrifying and horrific to listen to, even though the testimonies unfortunately pale in comparison to the reality now unfolding in Gaza, which makes me experience the power of this otherwise rather quiet music, the setting of the Lamentations, as even greater.» Epstein Sandvik, Norwegian Broadcast on «Lecons de tenebre» (Song Circus/Eivind Buene, 2024)

“A program of work by French composer Pascale Criton was astonishing, with meticulously pitched performances by two of her closest collaborators, cellist Deborah Walker and violinist Silvia Tarozzi. Tarozzi played Circle Process, a work using 1/16th tones, building an excursion from bowing the body of her instrument, producing grainy scrapes, whispered motions, high-pitched scratches, extravagant harmony, and visceral beating. Likewise, Walker extracted infinite possibilities from Chaoscaccia, blending wild glissando, left-handed pizzicato (both plucking and muting), and rapid-fire jete. The program concluded with the premiere of Soar II, in which the three vocalists of Stavanger’s Song Circus produced shadowy breaths and seductively unstable harmonies, drifting above and below shimmering lines made by Walker and Tarozzi.” Peter Margsak, National Sawdust, review Only Connect

“– the work, including hardanger fiddle performed by Britt Pernille Frøholm, was breathtakingly immediate, creating drama from the most microscopic of sounds and gestures. Soft, close singing was interspersed with articulated breaths and a plethora of tiny vocal tics and twitches, many of which seemed almost involuntary. Although its language was, from one perspective, a broken-up network of minutiae strung together into a loose-woven tapestry, there was at the same time a sense that everything we were hearing had actually begun life as a changeless, eternal drone, which was being modulated and disrupted by the quartet’s vocal actions. At one extreme, Ulvo practically destroyed the fabric of the music later on via an outbreak of stubbornly persistent coughs, while at the other extreme, she united the singers into small concentrations that vaguely resembled chant. Though it was in its own way just as wildly experimental as the rest of the music during the opening weekend at Ultima 2019, Absence had a focus, an intensity and above all an elegance that set it apart.” – 5against4

«På den ene side var det mulig å oppfatte verket som beskrivende og programmatisk, med lyden av den ugjestmilde vinden over det islagte vannet, skrikene fra et menneske eller et dyr og den hostende og harkende lyden av druknende mennesker eller spøkelsesaktige ånder. På den annen side kunne det like gjerne være en interesseløs natur vi hørte, helt løsrevet fra et beskrivende eller innfølende menneskelig blikk. Klangen fra hardingfelen vevde seg subtilt inn i vokalklangene med vare og forsiktige overtoner og flageoletter, lydhørt spilt av Britt Pernille Frøholm. Langstrakte, forsiktige og såre klangflater ble brutt opp av tidvis subtile og tidvis voldsomme vokale gester.

Det var også påfallende hvordan forholdet mellom tid og tidløshet nesten ble utvisket. Fortetninger og intensiveringer av teksturer og gester, som om noe ville bryte frem, ga en fornemmelse av en lineær, dramaturgisk utvikling i tid. Samtidig var det også som om verket utspilte seg utenfor tiden, hvor det kroppslige og overjordiske,tilstedeværelse og fravær, hendelse og ikke-hendelse eksisterte samtidig i et langt fastfrosset øyeblikk.» – scenekunst.no

“All five performers were involved in Soar II (Pascale Criton), receiving its world première, and to a large extent the music inhabited a related soundworld to the solo pieces. Close unisons abounded, notes jarring and buzzing in close proximity like same-charged magnetic poles repulsing each other. It was deeply mesmeric, exhibiting an incredible sense of simultaneous tension and rest; yet in almost every other respect the piece was similarly liminal, continuously caught between unison and dissonance, movement and stasis, noise and breath, and at the last, between sound and silence, voices and instruments alike interacting with air to create only the idea of sound, an idea made real in our imaginations. Absolutely stunning.” 5 against 4

«a performance that simply beggared belief, impossible to grasp its intricacies, leaving one simply to surrender to its inscrutable marvels, lost in a reverie of bowed, blown, pitched and aspirated friction.’

‘So complete was this impression that it didn’t remotely feel as if Soar II had actually finished, but was simply continuing on, imperceptibly, into eternity.’
http://5against4.com/2021/10/04/ultima-2021-part-3/

«Runesdatter bekrefter med denne utgivelsen at hun hører hjemme i toppskiktet av norsk musikk.» FolkWorld, Internasjonalt musikkmagasin

«Utsøkt gjort!» Norsk Viseforum, Per Jakob Skaanes

Terningkast 5: «Himmel og hav SÅ BRA! Det var en sjelepleiende opplevelse.» Geir Flatøe, Stavanger Aftenblad

«– the work, including hardanger fiddle performed by Britt Pernille Frøholm, was breathtakingly immediate, creating drama from the most microscopic of sounds and gestures. Soft, close singing was interspersed with articulated breaths and a plethora of tiny vocal tics and twitches, many of which seemed almost involuntary. Although its language was, from one perspective, a broken-up network of minutiae strung together into a loose-woven tapestry, there was at the same time a sense that everything we were hearing had actually begun life as a changeless, eternal drone, which was being modulated and disrupted by the quartet’s vocal actions. At one extreme, Ulvo practically destroyed the fabric of the music later on via an outbreak of stubbornly persistent coughs, while at the other extreme, she united the singers into small concentrations that vaguely resembled chant. Though it was in its own way just as wildly experimental as the rest of the music during the opening weekend at Ultima 2019, Absence had a focus, an intensity and above all an elegance that set it apart.» http://5against4.com

«This collection of experimental pieces for five voices and electronics is definitely not in the wheel house of your average grumpy old audiophile, but if you can power through your preconceptions about songs and melodies you might find that Song Circus will evoke feelings and emotions that are as rewarding as they are unsettling. So no, you will not be humming these pieces to yourself after listening in your car on the way to work. This is brain music, to put it succinctly, something to help you define your own expectations when it comes to your musical sensibilities. Song Circus will either challenge you and expand your horizons, or it will make you head for the exits. But I can’t think of a more informative recording in my entire music collection. If you patiently listen to Song Circus in its entirety, you’ll emerge from the experience knowing more about your sound system and how it interacts with your listening room. You’ll also know more about your brain, and how it interacts with new information.» – Marc Phillips, The Vinyl Anachronist, Feb 2016

«Le groupe vocal Song Circus composé de six artistes, Stine Janvin Motland, Maria Norseth Garli, Liv Runesdatter, Anita Kaasbell, Eva Bjerga Haugen et Ronnaug Bakke, est spécialisé dans la musique contemporaine et l’improvisation. Il propose ici deux œuvres, « Landscape With Figures » de Ruben Sverre Gjertsen, sur des textes de Damian Vitanza et James Joyce, puis « Persefone » de Ole-Henrik Moe JR. Ruben Sverre Gjersten a étudié la composition à l’Académie Grieg de Bergen auprès de Morten Eide Pedersen et James Clapperton avant de suivre les Masters classes de notamment Brian Ferneyhough, Klaus Huber, Salvatore Sciarrino, Philippe Hurel. Ole-Henrik Moe JR fit ses études de violon et de composition en Norvège, en France et en Allemagne. Sa rencontre avec Iannis Xenakis, à la Sorbonne à Paris fut, pour lui, déterminante. Comme au temps de la chanteuse et muse de Luciano Berio, Cathy Berberian dans les années soixante, c’est une technique vocale nouvelle que l’on aborde ici, faisant la part belle à la virtuosité. Dans une mise en espace particulière, la musique se déploie avec rigueur et force, laissant l’auditeur à la fois spectateur et acteur d’un univers aux repères déplacés qu’il faut reconsidérer à l’aune d’un partage émotionnel totalement nouveau lui aussi. Avis aux amateurs.»
Jean-Jacques Millo

http://nymusikk.no/no/artikler/unge-anmelder-song-circus?fbclid=IwAR02NovLYbDKK_3zfNJWJJyQK5aIqxYO_dYowyPUyBcGny9jsH7_J_kOBZs

“Når songarane byrjar å synge blir dei møtt med store auge frå publikum. Dette er ulikt alt anna eg har høyrd. Lydane dei lagar er imponerande og kan gi mange ulike assosiasjonar: ein skog med fuglar, kanskje gauk, fresande vatn, som i eit strykejarn, hundar, gråting og steinar som hoppar bortetter vatnet.

Kontrastar gjer stemninga spanande, og ein finn dei både mellom dei ulike partia i musikken og mellom stemmene. Til dømes i volum, når det er glatt mot ruglete eller sprettande mot glidande. Kontrastane i verka utfyller kvarandre, og sjølv om det er mykje repetisjon og imitering, blir det ikkje keisamt å høyre på, fordi strukturen er så varierande.”

«Vi hører en inderlig og personlig musikk, med en sjelden kreativ fantasi. Det er salig, det er muntert og drivende, og det er tungt og forfriskende på samme tid. Det er fantasifull kunst.
» Kjetil Bjørgan, NRK

«Livs gripende vakre og hymne-lignende stemme tar pusten fra de fleste. Syng hjerte er både beundringsverdig sjelepleiende, skurrende eksotisk og vel verdt å lytte til.» UK, Lori Gordon

Det nederlandske folkemusikkmagasinet folkforum.nl har plukket ut «Syng hjerte» som en av de flotteste utgivelsene i 2009. » For en stemme! Hun er en sann formidler av norsk tradisjon!» folkforum.nl

«Med spartansk instrumentering, der den klare, varme stemmen ofte bare ledsages av et akkordion, en hardangerfele eller en saksofon stråler opptakene av en konsentrert stemning og nesten meditativ ro.» Jazzthetik-Magazine Tyskland, Guido Diesing

«Runesdatters stemme er klar som en norsk fjellbekk. Det er et prosjekt som fortjener oppmerksomhet. » Soultrain, Michael Aren, Tyskland.

«Liv Runesdatter er en kunstner som skaper noe nytt av gammelt materiale, og har her laget en plate som er tiltalende og gir mye rom.» Spelemannsbladet, Carl Petter Opsahl»

Terningkast 5: «Hun synger helt nydelig. Noen av sangene er ettertenksomme, annet er mer sprelsk og lekent. Dette er folk som vet hva de driver med.» Østlendingen og Halden Blad

”Mild som vårsola, varm som aprilnatta!» Stavanger Aftenblad

5 av 5 stjerner i http://www.chaindlk.com:

“What you will actually hear here subtly takes sound beyond the confines and preconceived notions of what you’ve ever experienced before.”
“The best way of describing “Landscape” is an aural dreamworld that sometimes mixes natural ambient with snippets of other-worldly elements, and also whispers. Vocally, the composition ranges from onomatpoetic utterings to seductive, siren-like glissandoes.”

«Med konserten «Syng hjerte» sang Liv Runesdatter seg rett inn i hjertet til publikum» Jarlsbergs Avis

«Leken, nær og varm. Dette er moderne folketoner i ny og vågal innpakning. En særegen, stilsikker opplevelse. Vakker, fryktløs vokal ispedd variert og spenstig akkompagnement gjorde Sang til himmelen til en flott konsert. ”Østlandsposten

«Runesdatter bekrefter med denne utgivelsen at hun hører hjemme i toppskiktet av norsk musikk. Samtidig som musikken puster norsk tradisjonsluft, er den moderne og unik. Stemmen hennes er varm, med en naturlig fredfullhet. Hun søker det enkle i musikken. Det minner meg om den iskalde jazzen til Jan Garbarek, uten å være en etterligning av hans stil. Når Runesdatter synger den ene salmen på albumet føler jeg angsten lure, og når hun følges av hardingfelen bringer hun de sør-norske dalene til liv!» FolkWorld, internasjonalt musikkmagasin.

«En stille humanisme: Unge asylsøkere som venter, i stille isolasjon, i stille menneskelig verdighet (…) Effekten er sterk – visuelt, estetisk, politisk, emosjonelt. Et lydspor går gjennom hele rommet: en lydkomposisjon skapt av Liv Runesdatter. Den er suggestiv og bidrar til å forsterke den dempede, poetiske atmosfæren.» Stavanger Aftenblad, Trond Borgen oktober 2010. (Les mer om «Passasje», samproduksjon med billedkunstner Eli Glader og Jon Garcia de Presno (filmredigering) under PROSJEKTER. Utstillt på Galleri Sølvberget ifm utstillingen «Asylum» 18. september-28. november).

Terningkast 5: «Sjelepleiende da folkemusikk ble jazz/Himmel og hav SÅ BRA: Hav, vind og en hekkende fugl var rammen rundt folkemusikkens inntog i jazzleiren. () Ute jager vinden gresset på kryss og tvers mellom steingardene. Bølgene bryter hvitt mot land, og gjennom de mørke skyene bryter det stråler av lys. Inne forteller Liv Runesdatter om menneskene hun møtte eller hørte om i arbeidet med å oppspore den gamle folkemusikken. Det var en sjelepleiende opplevelse. Av og til sto sangen alene, av og til ble den jaget av gårde av lyd som bølget, lekte, klagde eller to små turer hit og dit.» Geir Flatøe, Stavanger Aftenblad (Maijazz 2009)

«Vi hører en inderlig og personlig musikk, med en sjelden kreativ fantasi: Liv Runesdatter, merk deg navnet. En sikker stemme, omkranset av et kraftlag av medmusikere. Lyden på plata oppleves som klar og nær, og med en gang begynner jeg å legge merke til småting: knitring, luft uten klang gjennom saksofonene, litt flisete buestrøk.. Det er salig, det er muntert og drivende, og det er tungt og forfriskende på samme tid. Det er fantasifull kunst.
Liv Runesdatter og hennes medmusikere forfølger sine ulike ulike ideer og innfall, uten at jeg synes at musikken spriker av den grunn. Vi hører norsk folkemusikk, først og fremst fra Rogaland og Vestfold. Noen vil kanskje tro at sånn musikk er forutsigelig, men her er det virkelig umulig å spå hva som skjer rundt neste sving. Liv Runesdatter framfører tekstene med sin mørke stemme, og med en bitteliten, rask vibrato på de lengste tonene. Hun har en skolert bakgrunn, og det høres også i måten hun griper tak i og former tonene.
Det musikalske materialet er gjennomarbeida og godt arrangert, og samtidig med spennende improvisasjoner. Dessuten utfordrer cd-en folkemusikksjangern på en ny måte, både gjennom Runesdatters sangteknikk, og gjennom de fengende og utradisjonelle musikalske løsningene. Jo, jeg kommer til å følge med på musikken til Liv Runesdatter i framtida.» NRK P2 Kjetil Bjørgan

«Det andre albumet i denne anmeldelsen er «Syng hjerte» av sangeren Liv Runesdatter. Det er hennes første soloutgivelse, men hun er langt fra ukjent i hjemlandet. Hun har medvirket i en lang lekke produksjoner og arbeidet hennes er prisbelønt flere ganger. Hun har studert og synger kammermusikk og tidlig musikk og har samarbeidet med anerkjente nasjonale og internasjonale utøvere innen flere sjangre. Runesdatter bekrefter med utgivelsen at hun hører hjemme i toppskiktet av norsk musikk. Samtidig som musikken puster norsk tradisjon, er den moderne og unik. Stemmen hennes er varm, med en naturlig fredfullhet. Hun søker det enkle i musikken. Det minner meg om den iskalde jazzen til Jan Garbarek, uten å være en etterligning av hans stil. Når Runesdatter synger den ene salmen føler jeg angsten lure, og når hun følges av hardingfelen bringer hun de sør-norske dalene til liv!» FolkWorld november 2009, internasjonalt musikkmagasin.

«Syng hjerte, av Liv Runesdatter, er en resultatet av flere års studier i obskure sanger fra en liten pietistisk, øst-norsk lekmannsbevegelse fra midten av 1800-tallet. Livs gripende vakre og hymne-lignende stemme tar pusten fra de fleste. Musikken heller mot det avantgardistiske og til tider atonale. Instrumenteringen består av hardingfele, akkordion, saksofon, kontrabass, melodika og baglma, men sjelden flere en ett eller to instrument av gangen. De fleste av arrangementene er sparsommelige/minamalistiske, og bidrar til å understreker og fremhever den særegne instrumenteringen.

Syng hjerte åpner med den delikate «Nu hviler mark og enge», med Livs stemme over varsom fele-pizzicato. Derfra beveger det seg inn i mer globale og eventyrlige territorier. «Hos Gud er idel glede» minner om sigøynermusikk, med sin grove feleklang og tonespråk. «Skal vi ustridig hist» er igjen ekstremt eksperimentell. Albumet avslutter med det meditative, sublime vokalsporet «Nu solen går ned». Beste spor: «Syng hjerte, syng en aftensang», med fortreffelig felespill av Tuva Bolstsd, og «So, ro snubberusken min», der Liv akkompagneres varsomt av baglama.

Syng hjerte er både beundringsverdig sjelepleiende, skurrende eksotisk og vel verdt å lytte til.» UK, Lori Gordon

Det nederlandske folkemusikkmagasinet folkforum.nl har plukket ut «Syng hjerte» som en av de flotteste utgivelsene i 2009. I anmeldelsen av plata i oktober 2009 skrev Folkforum:
»Blant skandinaviske utgivelser har jeg plukket ut Liv Runesdatter med spennende og lavmælt musikk i utgivelsen» Syng Hjerte: Særegent, spennende og neddempet lyder «Syng Hjerte», albumet med den norske sangeren / komponisten Liv Runesdatter. For en stemme! Hun er en sann formidler av norsk tradisjon. Men det er også «improvisert musikk i sitt hjerte». Solodebuten gir hardingfela og trekkspillet en sterk plass, men rommer også to saksofoner spilt av biggies fra norsk jazz og improvisert musikk: Rolf-Erik Nystrøm og Trygve Seim. Men istedenfor en oppvisning i teknisk «showoff» stør platen om seg med drømmende musikalske kjærtegn. Hør for eksempel det tradisjonelle lyriske spillet i visa «Jeg har en venn». (Hør sporet på nettstedet til Womex, spor 2).»

Enda lenger nord har den norske sangerinnen Liv Runesdatter på sin første solocd beskjeftiget seg utførlig med øst-norske folketoner. Ved talløse kopper kaffe og samtaler på gamlehjem samlet hun pietistiske salmer fra 1800-tallet, og sammen med arkivopptak danner de prosjektet «Syng hjerte». Med beskjeden/spartansk instrumentering, der den klare, varme stemmen ofte bare ledsages av et akkordion, en hardangerfele eller en saksofon stråler opptakene av en konsentrert stemning og nesten meditativ ro. Jazzthetik-Magazine Tyskland, Guido Diesing

«Sangene er innpakket i utradisjonelle, tidvis lett drømmende, tidvis rytmisk utfordrende instrumentarrangementer. Med «Syng hjerte» er det et hefte med tekster og en vakker liten innledning. Man må bekjenne at Runesdatter og musikerne har gjort en svært god jobb med arrangementene. Instrumentene bidrar tidvis med et rytmisk utfordrende akkompagnement som tilsynelatende vandrer helt selvstendig og bryter med Runesdatters melodi. Tidvis lager musikerne et stemningsskapende lydteppe vokalen synger oppå. Det er blant annet det som gjør platen til noe jeg biter meg merke i. Runesdatter synger vakkert. Tekstene er fine. Melodiene likeså. Når de får tilført det lille ekstra av et litt utflytende og drømmende improvisasjonsaktig arrangement, blir det noe man legger merke til. Samspillene mellom akkordion og hardingfele har gjort et spesielt inntrykk på undertegnede. På sangen So, ro subberuskenmin synger Liv Runesdatter til akkompagnementa av Vidar Skrede på baglama – det er nesten litt verdensmusikk. Så langt er Solrænning sæle mitt definitive favorittspor, her arbeider akkordionet som et trøorgel og Bolstads lyriske hardingfelespille danner bakgrunnen for den vakre melodien og teksten. Utsøkt gjort!» Norsk Viseforum, Per Jakob Skaanes

Terningkast 5: «Sammen skaper de et drømmende lydbilde, et glimt fra en verden der man hadde god tid til å dvele ved livet, Gud og evigheten. Midt i det hele ligger hun inn ett og annet drypp som forstyrrer roen – nesten borte før du oppfatter det, men med på å holde oppmerksomheten fangen. Dermed setter hun også sitt eget avtrykk på sangene, som i god, gammel spillemannstradisjon. Beste spor: «Nu hviler mark og enge», «Jeg har en venn», «Solrenning Sæle», «Op all den ting». Stavanger Aftenblad, Geir Flatøe

«Gamle åndelige viser, med et tonespråk som bærer himmellengsel gjennom generasjoner av levd liv, er gaven Liv Runesdatter bærer videre på denne utgivelsen. Sammen med blant annet saxofonistene Trygve Seim og Rolf Erik Nystrøm, akkordeonisten Alfred Janson og Tuva T. Bolstad på hardingfeler skaper hun et ungt, vakkert og estetisert uttrykk. Liv Runesdatter er en kunstner som skaper noe nytt av gammelt materiale, og har her laget en plate som er tiltalende og gir mye rom.» Spelemannsbladet, Carl Petter Opsahl

«Den norske sangerinnen Liv Runesdatter åpenbarer noe for våre ører svært særegent. Et album på sitt morsmål. Så låter de 12 sangene også herlig mystisk, fordreid, eventyrlig og tilbakeholdt/dempet. Det er dermed ingen lett tilgjengelig utgivelse. Da hjelper bookleten med de engelske overettelsene, der man får bli kjent med den stilistiske, puritistiske norske folkloren. Runesdatters stemme er klar som en norsk fjellbekk, med middelaldersk intonasjon. Det er et prosjekt som fortjener oppmerksomhet. » Soultrain, Michael Aren, Tyskland.

Terningkast 5: «Nydelige folkesalmer. Hun synger helt nydelig, og omgir seg med spartansk musikk. Noen av sangene er ettertenksomme, annet er mer sprelsk og lekent. Dette er folk som vet hva de driver med.» Østlendingen og Halden Blad

”Mild som vårsola, varm som aprilnatta: I går kveld leverte Liv Runesdatter og hennes ensemble en syntese av gamle og nye klanger i Kampen Kirke. Programmet var lekkert satt sammen. Mellom sju folketoner med hovedsakelig religiøst innhold smøg det seg instrumentelle pustepauser. Tuva Thomassens hardingfelespill er på samme tid gammelt og nytt i strøkene. – Et poeng for oss er å få fram inderligheten i de pietistiske salmene, uttalte Runesdatter i forkant av turneen. I går skapte ensemblet en meditativ, fredfylt time idet sola gikk ned over Kampen Kirke.” Stavanger Aftenblad

«Med konserten «Syng hjerte» sang Liv Runesdatter seg rett inn i hjertet til publikum: Det ble vakkert på Eidsfoss hovedgård da Liv Runesdatter med musikere fremførte norsk folkemusikk onsdag kveld. Sammen ledet de publikum gjennom en stemningsfull og intim konsert med folketoner fra Vestfold og Rogaland. Jarsberg Avis

Leken, nær og varm. Dette er moderne folketoner i ny og vågal innpakning. En særegen, stilsikker opplevelse. Vakker, fryktløs vokal ispedd variert og spenstig akkompagnement gjorde Sang til himmelen til en flott konsert. ”Østlandsposten

”Her skulle Åge Hareide vært! Eller sportsjournalistene. Samtidskunstselskapet CARMA kastet et skeivt lys på idrett, da de i helga bød på performance og danseforestilling. Latteren løsnet fort da 40 tilskuere på trebenker i en av ølhallene grep parodien lørdag kveld. Hvor seriøst to herrer i fotballdrakt og en i forskerfrakk enn uttalte seg her, ble vi utsatt for en sprø lek med forskning omkring idrettsprestasjoner.» Råmaterialet fra Inger-Reidun Olsens koreografi var hentet fra idrettene diskos, bryting og tennis. Olsen og hennes to meddansere gjenskapte bevegelser fra idrettsutøvere på stilisert vis.

Fascinerende var også musikken laget av Liv Runesdatter og Jan Martin Smørdal. Sammen med Mats Monstad på trommer skapte de et lydunivers med klang av knirkete hengsler, slurpelyder, klagende toneganger og rullende slag.” Stavanger Aftenblad