Utgangspunktet for prosjektet er den sagnomsuste feleslåtten Graatarslagjet, fra Bjerkreim i Rogaland, etter Fuglestad- brødrene. Gråtaslagjet er bryllupsmarsjen som ble sørgeslått. Historien sier at brudefølget var på vei over isen på Ørsdalsvannet, da den brast, og hele følget gikk under og druknet. Alene i vannoverflaten fløt fela, og ut av den sprang de sørgmodige tonene i Graatarslagjet.
Runesdatter har invitert fire komponister til å komponere nye større verk for Song Circus og hardingfele-mester Britt Pernille Frøholm: Ole Henrik Moe, Tyler Futrell, Therese Birkelund Ulvo og Nils Henrik Asheim. Graatarslagjet kan både fremføres som en akustisk konsert, og som en del av en scenisk installasjon, skapt i samarbeid med billedkunstner Tove Kommedal.
«Alt som ikke ble. Situasjoner som har vært og situasjoner som ikke ble. Mulighetene de fikk, men ikke tok. Alt de ville, men ikke rakk, og alt de skulle, men ikke fikk.
Tider som var, tiden de fikk og tiden de mistet. Tid. Relasjoner som ikke ble, alt som ikke ble sagt, det som ikke kan sies og alt som ikke ble gjort. Alt som finnes, alt som kunne læres, alt som var i vente. Alt man kunne gjort, alt man kunne sagt – og alt man skulle vært. Varmt, vondt og vidunderlig. Brått slutt.» Therese Birkelund Ulvo
Komponist Tyler Futrell har valgt å tonesette Tarjei Vesaas dikt, Reisa:
Vi dukka endeleg fram att
av natt-skodda.
Ingen kjende einannan no.
Sansen var mist på ferda.
Ingen spurda heller krevjande:
Hven er du?
Svara kunne vi ikkje,
vi hadde mist
namna våre.
Langt borte dundra det
frå eit ubendig hjarte
som stadig var i arbeid.
Vi lydde utan å skjønne.
Vi var komne
lenger enn langt.
Møt Liv Runesdatter og Britt Pernille Frøholm og hør om «Graatarslagjet» i NRK «Spillerom»!
««a performance that simply beggared belief, impossible to grasp its intricacies, leaving one simply to surrender to its inscrutable marvels, lost in a reverie of bowed, blown, pitched and aspirated friction.’
‘So complete was this impression that it didn’t remotely feel as if Soar II had actually finished, but was simply continuing on, imperceptibly, into eternity.’
http://5against4.com/2021/10/04/ultima-2021-part-3/«
«– the work, including hardanger fiddle performed by Britt Pernille Frøholm, was breathtakingly immediate, creating drama from the most microscopic of sounds and gestures. Soft, close singing was interspersed with articulated breaths and a plethora of tiny vocal tics and twitches, many of which seemed almost involuntary. Although its language was, from one perspective, a broken-up network of minutiae strung together into a loose-woven tapestry, there was at the same time a sense that everything we were hearing had actually begun life as a changeless, eternal drone, which was being modulated and disrupted by the quartet’s vocal actions. At one extreme, Ulvo practically destroyed the fabric of the music later on via an outbreak of stubbornly persistent coughs, while at the other extreme, she united the singers into small concentrations that vaguely resembled chant. Though it was in its own way just as wildly experimental as the rest of the music during the opening weekend at Ultima 2019, Absence had a focus, an intensity and above all an elegance that set it apart.» http://5against4.com
